Kroppen kan også fortelle om smerter
Sørgende mennesker ber ofte en kreftforening støttearbeider om å fortelle dem når den verste fasen begynner å avta.
«Folk spør ofte ‘fortell meg at det blir bedre om et år’. Men for mange gjør det ikke det. For andre er det da sorgen ser ut til å starte.»
Rådgiver Tan sier at det ikke er unormalt og ikke bør bli skremt hvis du, selv et år etter tapet av en ektefelle, fremdeles føler at hjertet ditt slutter å slå.
«Jeg husker selv hvordan jeg følte så mye tristhet et år senere at det gjorde vondt fysisk etter å ha mistet moren min da jeg var ung. Den gangen tenkte jeg: «Å, jeg er så glad, jeg har fortsatt vondt så mye.»
Sorg er ikke noe livet ikke skal handle om. Sorg er ikke noe å unngå.
For Minna Tani er sorg ikke noe som livet ikke skal handle om: selv om det er vanskelig å sørge, bør det ikke unngås. Det som virkelig bekymrer Tani mest, er de som selv midt i tapet virker ekstra sterke, stødige og spenstige.
«Jeg lurer på om de virkelig holder på uansett. Den som snakker om sorgen, går i det minste gjennom det. Martti Lindqvist sa at sorg ikke kan unngås, den vil komme noen ganger. Men selvfølgelig har alle sine egne måter å takle sorg på.»
Mistet vilje til å leve
Noen ganger forårsaker tap et sterkt tap av livstid. Rådgiver Minna Tani vet at selvmordstanker er veldig vanlige blant enker.
«Det er lett å tenke, ‘jeg skal med deg.’At jeg kommer til å dø også. For de fleste er det selvfølgelig en tanke.»
Tani mener at slike mørke tanker er naturlige. De må snakkes om.
«Selvfølgelig, hvis tankene dine begynner å dreie seg mer om din egen død, trenger du hjelp.»
Ti eller tjue år fra nå, kan du fremdeles gråte av tristheten.
Du kan finne viljen til å leve igjen med støtte fra andre, i minner og i det som fremdeles er der. Besteforeldrene kan fremdeles være den levende bestemoren eller bestefaren som skaper nye minner for barnebarna og forteller dem om den som har gått.
Minna Tani liker måten kriseterapeut Soili Poijula snakker om sorgarbeid.
«Hun har sagt at sorg ikke er en vei du tar for å komme forbi noe, men at sorgen lever på en viss måte i minner til livets slutt. Det er ikke en følelse av å sitte fast, men snarere en trøstende tanke. At ti eller tjue år fra nå, vil det fortsatt være tårer av tristhet.»
«Mange sier at det er fantastisk å se hvor lenge noen andre kan sørge.»
