Det er misoppfatninger om kjærlighet som jeg gjerne vil tro. Det er bare synd at de ikke er sanne.
1.
Dette er en påstand som gjentas fra årtusen til årtusen og fra kjærlighetssang til kjærlighetssang – så dårlig vil vi tro det.
Dessverre er det ikke sant.
«Kjærlighet leges ikke. Det føles som det i begynnelsen av et forhold. Den forelsket føler seg sunn og glad, og alle problemene ser plutselig ut til å ha forsvunnet, sier Marjo Ehn, en parterapeut.
«I den første varmen føles det som den elskede er svaret på alt. Så lenge du får beholde den fantastiske fyren, er bekymringene dine borte resten av livet.»
Det er poenget med kjærlighetsfasen: å fjerne alt traume en stund, slik at folk har mot til å parre seg.
«I beste fall kan kjærlighet starte bedring, men det virkelige arbeidet med utvinning er opp til hver person.»
Problemet er at den første varmen passerer om 1-5 år. Etter det kommer dine egne uavklarte problemer tilbake.
«For eksempel kan ingen bli edru ved å bli forelsket. Du kan ikke kurere en alkoholiker, uansett hvor flott og godt du elsker ham. I beste fall kan kjærligheten starte bedring, men det virkelige arbeidet med utvinning er opp til hver enkelt.»
I sin praksis har Marjo Ehn lagt merke til at mange par bare snakker om «vårt liv».
«Livet vårt er en illusjon. Et balansert forhold blir ikke født av ett liv, ett liv som passer sammen, men av to separate liv. På sitt beste er et forhold to uavhengige mennesker som lever sine egne liv – side om side og støtter hverandre.»
«To mennesker er aldri nok for hverandres liv.»
Uavhengighet er ikke en trussel mot et forhold, men en frelse. I praksis betyr det at begge mennesker gjør sitt eget liv så interessant som mulig: med andre ord forfølger de hobbyene sine, møter vennene sine og gjør arbeidet de liker.
Hvis du bare lever «livet vårt», er resultatet vanligvis at den ene av dere har kontroll og den andre er underdanig.
«To mennesker er aldri nok for hverandres liv. Kjærligheten varer bare hvis det er nok annet i begge livene deres, sier Ehn.
«Et par vokser ikke fra hverandre ved å bli uavhengige, men ved å leve i en tvangsstrukket kunstig symbiose. Det er da du henger med i en fantasi som ikke er ekte.»
